Hvorfor Rasekatt?

"Skal jeg ha rasekatt eller huskatt?", er et spørsmål mange stiller seg når de ønsker seg en katt de kan dele hjem med. Det er mange grunner til å velge rasekatt fremfor huskatt.

Jeg antar at det er mange oppdrettere, blant annet meg, som har hørt argumentasjonen om at en huskatt har sterkere immunforsvar og færre genetiske "problemer" enn en rasekatt, slik det blir når vi mennesker har drevet innavl. Mange setter automatisk rasekatter i denne "kategorien" og legger dette til grunn for at de ønsker seg en huskatt i stedet. Eller kanskje aller helst en blanding for å få litt gratis "gemytt og stil". Dessuten fristes man lettere av disse nøstene som er 6-8 uker gamle, fremfor en halvstor en, slik du vil få hos en oppdretter.

Det er mange som tenker slik at rasekatter blir jo avlet ut i fra utseende og ikke ut i fra den "sterkes rett" slik det er fra naturens side. Altså at immunforsvaret og helsen ikke kan sammenlignes med huskattens. Det jeg vil du skal tenke på da, er: Ville en oppdretter avlet på en syk eller svak katt? At arvelige sykdommer og genetiske feil ikke vil bli vektlagt? Kan naturen utelukke dette på samme måte? En katt som lever livet sitt delvis ute tenker nok ikke på at katten den er i ferd med å "beseire" har et nyreproblem som kan komme igjen om tre generasjoner. De sloss og vinner "sin kvinne". For hannkattene gjelder det, først og fremst, å være størst og sterkest. Det har ingenting for han om hvordan hunnkatten er. Er hun syk eller svak har ingenting å si. De skal ta sin "premie", å få videreført sitt gen.

Det er mange huskatteiere som lar kattene sine streife fertile rundt. De parrer som bare det og får unger i hytt og pine. Mange av disse ungene får aldri et hjem. Mange av dem "kastes" ut på gaten, blir villkatter, formerer seg og formerer seg… De pådrar seg sykdommer som de overfører videre. Dette gjør at de nye søte kattungene kan være infisert av noe vi ikke vet hva er. Plutselig er katten borte og eierne tror den er blitt påkjørt og skaffer seg en ny en og slipper den også ut. Sannheten er nok at i mange av de tilfellene har katten vært syk, og dødd ute. Det kan ha vært en genetisk sykdom eller det kan ha vært noe den ikke har blitt vaksinert mot. En uvaksinert og ukontrollert huskatt har større sjanse for å dø av en sykdom enn en rasekatt som er under kontrollerte forhold.

Det er også mange som ikke er forberedt på å få katt. Ikke er de klar over, eller ønsker å ha kostnadene som følger med. "Det er jo bare en katt", og veldig mange verken steriliserer eller vaksinerer katten sin. Så igjen: Derfor formeres de seg og de sprer sykdom. Det finnes utallige smittsomme sykdommer som en vanlig utekatt kan få. Sykdommer de ikke blir kvitt. En oppdretter sjekker kattene for sykdommer, utelukker genetiske feil og vaksinerer ungene tidlig for at de ikke skal bli smittet senere. En garanti du ikke får når du skaffer deg en huskatt.

Hvis du er av dem som vurderer en blanding, fordi du ønsker utseende og gemyttet den har arvet fra rasen, bør du også tenke deg om. Er det sikkert at katten har fått gemyttet etter rasekatten? Hva hvis den har arvet mest fra huskatten, og hva hvis huskatten har genetiske feil i sine eldre generasjoner eller det kanskje har fått overført sykdommer? Eller hvis blandingen er av to rasekatter: Hvilket av gemyttene er du ute etter? Ingen raser er like.

Veldig mange faller for disse små søte "nøstene" når de er 6-8 uker gamle. Derfor er ofte anskaffelsen av huskatter impulsivt og lite gjennomtenkt og planlagt. Hos en oppdretter får du ikke kattene før de er "halvstore". Hvorfor ikke det? Hadde en oppdretter sett at det var ansvarlig å levere fra seg en kattunge så tidlig, så hadde de gjort det. Du har vel hørt de historiene om kattunger som aldri ble renslig, som "sutter" på alt når den koser, klorer i stykker møblene og som aldri slutter å rive ned å ødelegge ting fordi den skal gjemme seg hele tiden. I de fleste tilfeller bunner dette i at ungen ble fratatt moren sin altfor tidlig. En katt på 8 uker er ikke ferdig utviklet psykisk. Den har nettopp lært seg å spise og har ikke blitt det selvstendige individet som du kanskje ser etter i en katt. De er ikke renslige ved 8 uker og dette jobbes fremdeles med. De trenger oppdragelsen som moren gir dem. Moren irettesetter ungene om de skulle satt seg ved siden av doen for å gjøre fra seg der istedenfor i doen. Eller hvis de setter seg i hjørnet bak sofaen, der ingen kan se dem. Når de er 8 uker gamle får de fremdeles melk av moren sin, selv om fast føde er hovednæringen. De får melk for å tilfredsstille behovene som kos, trygghet og trøst. Blir de tatt for tidlig må de søke dette behovet dekket gjennom andre ting. I tillegg er morsmelken viktig for oppbyggingen av immunforsvaret. Slik det er for menneskebarn også. Moren er der for å støtte dem, og de som får denne støtten til de blir leveringsklare blir tryggere katter.

Den har også lært sine sosiale ferdigheter av sin mor. At stryking mot gjenstander og andre "levende" vesener er en bra og at å sove sammen med noen er en trygt. En oppdretter er opptatt av å sosialisere kattungene og å gi dem en god og trygg start på livet. Det er dessuten viktig å la dem utvikle sine instinktive ferdigheter sammen moren deres. Dette er ikke gjort på de første 6-8 ukene.

En rasekatt koster mer enn en huskatt. Unødvendig sier noen, " hvorfor skal man bruke penger på en katt når man kan få en gratis?" Men all den tryggheten du kan få og de garantiene som ligger bak er vel verdt det. Det er ofte man ser plakater og tekster som "katten min har forsvunnet", "katten min ble dessverre bare ett år gammel" osv. Det er mange oppdrettere som selger kattene sine med forsikring. Men hvorfor koster en rasekatt så mye? Det kan jo ikke bare være at man får en garanti. En oppdretter bruker mye tid og penger på kattene sine. De skal ha kvalitetsfor, morsmelkerstatning om det trengs, vaksiner, tett oppfølging av veterinær, ormekurer, de skal bli registrert og få stamtavler før de flytter til sine nye hjem osv, osv. Alt for at kjøperen skal vite alt om katten sin og for å kunne gi kjøperen en trygghet og "garanti". Det er ikke snakk om fortjeneste på et kattungekull, kun dekkende priser. For de fleste oppdrettere er det dette en hobby og lidenskap, ingen pengemaskin.

Priser på rasekatter er ganske forskjellig. Skal du ha en eksklusiv rase må du nok ut med litt mer enn om du skal ha en "vanlig" rasekatt. Hvorfor en avelskatt er dyrere enn en kosekatt kan man lure på. En oppdretter har mye kostnader med selve katten som skal avles på. Dette varierer fra rase til rase, men en avlskatt koster gjerne fra 7 000 til 25 000 kr. Den skal godkjennes og testes. Oppdretteren skal ha godkjente papirer og skal følge fastbestemte retningslinjer. Alt dette koster penger.

En oppdretter har mange "plikter" og regler de skal følge. De skal sørge for at rasen holder en fast standard, altså at den følger oppskriften på utseende til rasen. Dette kan man få god veiledning på utstillinger så man vet hva man skal lete etter. En oppdretters jobb er og at avkommende får en bra stamtavle. For å få det må man vite hva som ligger i linjene bak. Man må ha informasjon om de forskjellige kattene så man kan vite hva som kan dukke opp i et kommende kull. Hvilke tester de forskjellige kattene har tatt og hva slags oppdrett kattene kommer fra er også en viktig del. Deres utseende og helse er selvfølgelig også en stor del av det hele. For å få all denne informasjonen må det være mangfoldig timer med undersøkelser, telefonsamtaler, kontakter osv, osv. Dette er ikke noe man får servert på sølvfat.

Så ved å skaffe seg en rasekatt fremfor en huskatt gir deg en stor trygghet. Du vet hva du går til, du vet sånn ca hvordan katten din vil utvikle seg både gemytt og utseendemessig. Du har en større garanti for at katten du får er frisk og vil ha et langt og godt liv. Og er det noe som skulle komme i veien er oppdretteren som regel den første som ønsker å hjelpe deg og veilede seg videre. En oppdretter vil kun det beste for sine avkom!

Skrevet av: Frida og Sunniva. Tilbake